En natt oppdager en ansatt ved det latviske nasjonalarkivet i Riga en kvinne på en bro. Han går forbi henne uten å forhindre selvmordshoppet og blir fylt med dårlig samvittighet og nederlagsfølelser. Dette forandrer livet hans; han klarer ikke å glemme henne. Drevet av skyldfølelse driver han gjennom byen dag og natt for å lete etter spor etter kvinnen. Denne reisen gjennom hans egen samvittighet fører ham lenger inn i ensomheten og inn i hans egen sjel, og han blir enda mer opptatt av skjebnen til kvinnen og de som var knyttet til henne.
Matiss er en hvileløs og plaget sjel. Hans indre blir reflektert i gatene i byen han vandrer i. Slik blir Fallen også et filmatisk portrett av Riga, byens former og rytme skinner gjennom i bildene og lydene i Kelemens stemningsfulle cinematiske avhandling. Reisen gjennom byen blir akkompagnert av regissørens undersøkende og nøyaktige kameraføring. Fallen er en kunstnerisk, smertefull kommentar fra en unik, krystallklar stemme i filmens verden.